Ensom diagnose!

Da jeg fikk diagnosen tinnitus i 2011, raste virkelig verdenen min sammen. Jeg var deprimert i en lang lang tid, før jeg fikk skikkelig hjelp og kom meg ut av mørket. Min tinnitusen kom gradvis, først på venstre øret også litt etter litt på høyre. Min øresus kommer aldri til å forsvinne, noe jeg har forsonet meg med og jobbet hardt med å leve med. - Men det er en ensom diagnose. Mange forstår det ikke! Veldig få spør eller har ingen anelse hvordan en slik hverdag er eller hvor hardt jeg jobber hver dag for å få en bra dag. Tinnitus er jo ingen sykdom, men et sympton på at samarbeidet mellom øret og sentrale funksjoner i hjernen ikke fungerer slik det vanligvis gjør. Det kan være flere grunner til dette, men for min del var det mest pga stress og kjeveledd problemer som mest sannsynligvis oppstod etter Liam sin fødsel.

Det å ha konstante lyder inne i ørene dine som ikke forsvinner er jo plagsomt! Jeg har jo forskjellige lyder i hvert øre konstant. Jeg kan ha en lang periode som er lite plagsom, men plutselig opplever jeg en akuttfase hvor den blir helt forferdelig. Jeg må konsentrere meg ekstra mye og bruker mye energi på det. Når det er på sitt værste klarer jeg ikke å fungere en hel dag. Jeg kan såvidt klare en hel dag på jobb, men når jeg kommer hjem er hodet så ødelagt at alt er bare mørkt og man blir på en måte desperat. Fordi det er jo uutholdelig. 

Når det har gått så langt at man blir desperat, må man bare kontakte lege. Jeg får en utredning og behandling for å avklare situasjonen og finne eventuelle underliggende årsaker som jeg kan jobbe videre med. Slik lærer jeg å kjenne kroppen min enda bedre og også prøve å unngå en slik situasjon senere igjen. Det som skjer er at kroppen min blir veldig betent. Alt låser seg på en måte. - Og alltid på venstre side. Man blir fylt med bekymringer og man klarer ikke å slappe av fordi det har gått for langt. Det legen hjelper meg med da er å dempe det slik at det bidrar til at tinnitusen ikke befester seg og blir et enda større problem igjen. Jeg får jo søvnproblemer når det står på som værst og derav kommer muskelplager, og spenninger i kroppen som deretter virker forsterkende i negativ retning. 

Jeg jobber jo i barnehage. 1- 3 åringer, og det kan være ganske så intenst til tider, men jeg har lært meg noen knep for å "overleve" i yrket mitt, men i det siste har det vært altfor mye stress på jobb, altfor mye sykdom og ingen vikarer. Jobbet overtid også kommet hjem der man skal være en mamma igjen. En rolle jeg til slutt ikke maktet for jeg var så utbrent. Jeg ble en mamma jeg ikke ønsket å være, jeg var sur og mørk, lå enten på sofaen og sov av utmattelse eller holdt meg på soverommet for å være i fred. Helt til Joachim kom og sa tydelig i fra. Jeg hadde forandret meg igjen, jeg var ikke tilstede, eller når jeg var tilstede bare skrek og kjefta jeg... At jeg måtte komme meg til lege og slutte å ha dårlig samvittighet for å være borte på jobben. For det er jo ikke akkurat slik at de kommer å takker meg hver dag for at jeg kommer på jobb. Jeg måtte gi meg selv rom for å slappe mer av enn tidligere. For kroppen sa tydeligvis i fra. Jeg trengte å finne motivasjonen min igjen. 

Så jeg kom meg til lege og han sykmeldte meg i 2 uker. Jeg satt og grein av lettelse på kontoret hans. Jeg bare dro hjem og la meg, og siden da har jeg sovet, sovet og sovet. OG VÆRT DEN MAMMAEN jeg ønsker å være. Jeg har sovet 12- 14 timer hver eneste dag. Helt ufattelige mye søvn til meg og være, men tydeligvis høyst nødvendig. Jeg har også fått tilbake matlysten og makten over tinnitusen og det å få være Rachel igjen. 

Jeg har jo nedsatt hørsel pga av dette og må konsentrere meg ekstra mye i hverdagen. Fikk et tips om et eventuelt hørselapparat som visstnok skal ha en gunstig effekt på tinnitus og at det lindrer opplevelsen av det. Iallefall på jobb hvor jeg hver dag må kommunsiere med barn, foreldre og kollegaer. Jeg har oppsøkt ekspertise igjen, kiropraktor, fysio og akupunktør. Dyrt, men alt for å få en normal hverdag igjen. Jeg har også alltid bakgrunnsmusikk som hjelper meg med å fokusere på andre ting. Noe jeg har blitt veldig avhengig av og løping som gir meg en mestring over tinnitus. 

Jeg bruker også mye energi på å lytte, jeg misforstår ofte når andre snakker og av og til later jeg som at jeg forstår fordi jeg er så lei av å bli gjort narr av. Dette får meg ofte til å føle meg ensom og alene. Jeg klager sjelden over tinnitusen fordi jeg har lært at folk flest bryr seg ikke. Det at jeg opplever at tinnitusen er mindre fremtredende i perioder hvor jeg er lite stresset, har sovet godt eller hatt en fin periode på jobb er uforståelig for andre igjen. Eller når det står på som værst og jeg har fått slappet av hjemme en hel dag, hvordan kan jeg da være glad og opplagt senere på ettermiddagen... 

De forstår ikke at dette dreier seg om å legge forholdene bedre til rette i visse situasjoner. At jeg forsøker å finne et tempo i hverdagen som gir meg mulighet for pusterom og god avkobling for min EGEN helse. Man skal da få lov til det uten å sitte igjen med dårlig skyldsfølelse. Jeg gjør akkurat som alle andre gjør. Tar vare på kroppen min. Min egen velvære for å forbedre livskvaliteten min.

Jeg har fått beskjed om å snakke med mine nærmeste om tinnitusen min, så jeg ikke går alene om det. Prøve å forklare at det påvirker ofte humøret mitt som igjen kan forsterke tinnitus. Jeg syns det er vanskelig. Jeg har snakket mye med Joachim om det og han har virkelig hjulpet med de siste 3 ukene. Man har jo et lass med følelser inni seg og gråter over hver minste ting. Man er jo konstant redd for at tinnitusen skal bli enda høyere og ulevbar, så da er det jo så innmari godt å ha noen å vende seg til. Noen som forstår og bare er der.

Jeg har også fått beskjed om å snakke med andre som har tinnitus siden den er så unik. Den er jo i de aller fleste sammenhenger ikke sammenlignbar.

Nå har jeg jo vært ganske god på å leve med det til daglig, men må bli enda flinkere til å lytte til kroppen min når den sier i fra om at nok er nok. Bli flinkere til å tenke på meg selv, få lov til å være glad og fornøyd når jeg har noen fine timer.

Min fine familie. Takk for at dere er der for meg

Romjulen!

Jeg og gutta hadde fri hele romjulen og det var godt, skal jeg si dere. Desember måned var en lang og tøff måned med masse sykdom både på jobb og her hjemme. Så da fikk vi koset oss masse. Sove lenge hver morgen og bare slappe av!

Nok en uke!

Forrige uke ble endel livløse dager for min del. Tinnitusen min sliter meg ut og jeg har ettermiddager hvor jeg ikke orker mye og tidlige kvelder. Så i går havnet jeg til lege igjen og har nok en sykmeldt uke foran meg pluss at jeg venter på time hos ørespesialist for å sjekke ut hørselen min. Håper på en bedre uke:) Joachim er også sykmeldt så da blir det også enklere å levere og hente Max i barnehagen.

 På fredag var det laternefest på Liam sin skole. De hadde lagd sine egne lanterner som vi gikk rundt på området med og sang sanger. Til slutt endte vi opp på den store bålplassen hvor det ble fortalt et eventyr, vi sang flere sanger og til slutt fikk vi stjernekaker. Veldig hyggelig kveld og til guttas store glede var også farmor med på eventen

 Liam med sin egen lagd lanterne

Ellers har vi holdt oss inne og hjemme. Det har vært kaldt og barna har vært slitne etter skole. Her lager Kevin sveler til Lykke kommer på besøk

 Så er det jo middelaldermarked på Steinerskolen neste helg og det betyr jo endel jobbing på oss Steinerforeldre. Ting vi må lage som skal selges. Enda godt jeg går hjemme om dagen for ellers hadde kveldene etter at barna gått til kun jobbing. Vi i 3dje klasse skal altså lage en hjemmelagdet dørkrans med natur pynt per hushold, 10 hvite tova julekuler og 10 hvite og sølv engler. Puh.

Også er det jo den derre adventskalenderen til gutta som jeg tviler på at jeg har overskudd til å lage i år. Dyrt er det og, og 3 gutter med 24 pakker hver. Blir nok en enkel sjokolade kalender i år. Tror de blir litt skuffa, siden de har nedtelling til 1 desember, men det er vel nok med en kjøpt sjokolade kalender og!? Iallefall det jeg er oppvokst med

Vi har også feiret pappa sin 33 årsdag i helgen. Vi overrasket han med sjokoladekake og lys som gutta hadde pyntet og bursdagssang. Så på lørdag hadde vi bursdagsfest på kvelden, men jeg holdt jo ut kun til halv 12 før jeg sov til halv 10 dagen etter. Dårlig, hehe, men søvnen var nødvendig

Snø i hovedstaden!

De siste to ukene har tinnitusen min eskalert seg noe voldsomt og jeg har slitt med å konsentrere meg og er mye nedstemt. Vi har jo hatt en tøff tilvenningstid den siste måneden på avdelingen min. 1 åringer, spesielt en som vi mener har nedsatt hørsel, skriker noe voldsomt og må bli bært hele dagen. Og så heldig jeg er, er det meg han vil henge på. Dette har jo gått veldig utover tinnitusen min, så pipingen har forverret seg, spesielt på det ene øret. Susingen har blitt høyere og mer intens og jeg orker stort sett lite eller har lett for å gråte over alt og ingenting. Det toppet seg da jeg torsdag morgen hadde 9 små ettåringer innen fem over 8 på morningen. Jeg klarte såvidt å komme meg gjennom dagen. Dagen etter var vi på Østlands lærerstevne i 7 timer og da hjelper det lite for hodet å måtte konsentrere seg i mange timer for å få med seg forelesningene. Jeg kan ikke huske sist gang jeg var så sliten oppe i hodet eller i ørene mine. Det føltes som om jeg hadde feber inni der og noen som slo en spiker om og om igjen. 

 Uheldigvis er det noe jeg kommer til å ha resten av livet. Øre, nese og hals spesialisten på Majorstuen mente jo at jeg til slutt kom til å miste hørselen min... Det ble jeg fortalt et par år siden da det også stod på som værst. Men jeg har kjempe hardt for å leve så normalt som jeg kan få til. Jeg har tatt masse akkupunktur, gått til kiropraktor som har vridd og knekt inne i munnen min og i nakken, jeg spiser riktig, jeg trener jevnlig... Og min beste medisin er musikken. Da kommer jeg på andre tanker, blir rolig og får tenkt på noe annet enn den evige duren i ørene mine.

Det er dette som burde vært den beste medisinen fra tinnitusen;

kos og klem

Denne helgen har vært tøff. Jeg har sovet lite og klarer såvidt å komme gjennom dagen. Ettermiddagen og kveldene er værst. Da har jeg gått en hel dag og hodet er veldig sliten. Så jeg havnet hos legen i går. Ble sykmeldt en uke. Jeg hadde også 90% med ørevoks i det øret som er værst, noe som gjør at tinnitusen blir enda verre... Bare 10% i det andre heldigvis. Så nå drypper jeg olje i ørene morgen og kveld, så på fredag skal de skylle ørene. Oljen gjør at jeg hører enda dårligere på det øret som er værst, Men det mykner opp ørevoksen iallefall, så jeg biter meg i taushet og håper på en bedre helg til helgen.

Så har vi Max oppi det hele da. 3 åringen som virkelig tester grensene til oss alle i huset. Spesielt meg. Alt er en diskusjon, alt er en krangel, jeg er dumme mamma hele tiden, slår meg... Oppi alt det er han jo også verdens fineste med masse kos og humor. Jeg bare håper denne trassen snart går over. Var på foreldresamtale i dag og, og alt gikk bra med ham i barnehagen. Han var godt likt av både voksne og barn. Hadde mange gode venner i alle aldre. Lekte fint, aktiv, veldig god grov og fin motorikk. Bare gode ord

Så har jo snøen kommet til hovedstaden og denne helgen har gutta virkelig koset seg ute. Alle barna på første plan og Joachim lagde snøborg rett utenfor hvor vi bor som vi tente lys rundt

Kevin lagde seg en liten snømann fredag kveld 

Høstferien over og ny uke!

I dag har jeg fått gått gjennom alt av vintertøy og jeg ble så glad da jeg var ferdig, fordi alt passet. Det eneste de mangler er vintersko og vinterhansker. MEN alt det andre passet!!! Ble så lykkelig!!! Små gleder altså...

Nå har jo været skiftet seg dramatisk også. Det er skikkelig høstvær med strålende solskinn hver dag, men gud så kaldt og guffent det er.

Ellers er høstferien over og Kevin har blitt frisk igjen. Har går fortsatt på medisiner, men har virkelig blitt seg selv igjen. Joachim er fortsatt dårlig og jeg kjenner at kroppen min begynner å hangle. Har ikke tid til sykdom, så får bare håpe det går over

Ellers har helgen vært rolig. Joachim sin lillebror kom en tur i går. Han hadde bursdag og Joachim lagde sousvide til ham. Det var veldig hyggelig, også for guttene som syns onkel er en spennende fyr. 

I dag tok jeg og Ingvild med guttene på kino nede i byen. Jeg hadde jo gratisbilletter etter jeg klagde i fjor som jeg ikke har fått brukt opp. Også var det første kino opplevelse for Max. Var veldig spent på hvordan han skulle oppføre seg, men det gikk veldig bra altså. Han måtte på do engang også tullet han litt sånn innimellom, men alt i alt, perfekt. Vi så på Storkerne

Denne uken håper jeg virkelig på svar fra utdanningsetaten! For sånn som vi holder på nå går ikke i lengden. Ufattelig deilig med høstferien hvor vi slapp å tenke på hvordan dagene våre skulle gå opp, men i morgen er det på n igjen... Kroppen min er ikke skapt for bekymringer hele tiden. Og akkurat nå er det akkurat slik jeg har det. Konstante bekymringer. Ikke gøy...

Men nå må jeg slappe av. Så vi blogges:)

God søndag!

Høstferien over og ny uke!

I dag har jeg fått gått gjennom alle vinterklærne til gutta og da haugene var ferdig og alle gutta hadde prøvd ble jeg så glad og letta. For gutta har vinterklær som passer!!! YAAAAAAY!!! Det eneste de mangler er vintersko og vinterhansker. Ellers er alt i boks. For en herlig følelse

Ellers har vi i dag vært på kino. Jeg hadde jo gratis billetter etter jeg klagde i fjor og ikke fått brukt de enda, så jeg og Ingvild tok med alle 3 og så Storkene. Det er jo første gang Max har vært på kino og det gikk da veldig bra. Måtte på do engang og tulla litt imellom, men alt i alt, gikk det veldig bra altså! Joachim er jo fortsatt dårlig og fikk sove litt. Og nå begynner jeg også å kjenne at kroppen hangler... Men håper virkelig det går over. Har ikke tid til slikt

Ellers har helgen vært rolig. Michael kom hit i går og Joachim lagde middag til bursdagsbarnet. Guttene var ute å lekte hele dagen. Høstværet er jo så nydelig, men gud så kaldt det har blitt. Skikkelig guffent

Nå er høstferien over og Kevin har blitt frisk, men går fortsatt på medisiner. Så i morgen starter lange dager igjen med frakting hit og dit med Kevin og jobb. Håper virkelig vi får svar fra utdanningsetaten denne uken, for dette går ikke i lengden. Kroppen min er ikke lagd for konstante bekymringer dag ut og dag inn!

Lange dager og masse fint vær!

Forrige uke så hadde Liam stakkars et lite uhell på skolen. Han hadde sklidd ned en sklie og nederst på kanten hadde han truffet en skarp kant og revet opp hud fra kneet og fått et dypt kutt. Han hadde blødd kraftig, og endel av huden hadde blitt løs. Det gikk heldigvis bra. Og han slapp og sy, men arret kommer nok til å bli veldig stygt. Vi må også stripse hver dag og rense såret og smøre på krem mot bakterier. Han må leke forsiktig så såret ikke blir revet opp. Den huden som er løs kommer til å dø og falle av til slutt. Men som alle sier, ALLE tøffe gutter har arr på sine knær. Eller?!
Hehe

I dag klarte han igjen å slå seg. Denne gang den andre kneskåla. Det gjorde så vondt at vi følte at vi måtte ned til legevakta. Heldigvis var det ikke brudd, men hevelse. Han hinker, men er ved godt mot

Ellers har vi hatt sykdom igjen da. Kevin bruker endel tid på å bli frisk etter kyssesyken. Immunforsvaret er på bånn og han tiltrekker alt av basselusker. Sånn bokstavelig talt. Det går seg vel til til slutt, tenker jeg. Håper jeg. Vi har jo derre taxi dritet å styre med og. Han har jo fortsatt ikke fått innvilget taxi så hele vår hverdag er et puslespill. Blir helt utmattet av det. Forstår ikke hva utdannings etaten tenker med. 

At 7 og 8 åringer skal klare seg selv fra hjem til skole. Helt ufattelig. Guttungen kan ikke klokken engang. Så dagene er evig lange. Oppe tidlig og jobber sent. Leverer Kevin av og til på Storo t bane der en annen mamma tar han med videre opp til skolen. Så får og slå ihjel tid har jeg og Max hengt litt på Kaffebrenneriet før jobb. Litt kvalitetstid

Ellers går nå dagene da. Jobb, møter på kveldstider. Prøver å slappe av litt i helgene og har heldigvis mye fint vær så vi får hengt mye ut. Vi har også besøkt Ingvild i Slemmestad. Hengt ute i skogen, ved vannet